Verden gikk inn i en kort lavkonjunktur i april 2020. Siden den gang har \u00f8konomien g\u00e5tt gjennom utfordringer med suppy chain, inflasjon og stigende renter.<\/p>\n\n\n\n
Inflasjonen er h\u00f8y p\u00e5 verdensbasis, kostnader ved l\u00e5n stiger, og aksjemarkedet har v\u00e6rt gjennom mye. I det siste har det v\u00e6rt mange diskusjoner omkring hvorvidt en nedgang er uunng\u00e5elig, og hvor ille det kan bli.<\/p>\n\n\n\n
Det er mange faktorer som peker p\u00e5 at vi kanskje er p\u00e5 vei inn i \u00f8konomiske nedgangstider. Er vi allerede inne i det, eller er vi p\u00e5 vei?<\/p>\n\n\n\n
Nei, det er fortsatt ikke lavkonjunktur. Den siste lavkonjunkturen varte fra februar 2020 til april 2020. Det har ikke kommet offisielle uttalelser p\u00e5 at vi er i en nedgangstid siden det. Men det vil ogs\u00e5 ta flere m\u00e5neder med data for \u00e5 kunne se utviklingen f\u00f8r en slik uttalelse kan komme.<\/p>\n\n\n\n
Resesjon eller lavkonjunktur beskrives ofte som at den \u00f8konomiske aktiviteten g\u00e5r nedover i to sammenhengende kvartaler. Men noen kilder beskriver det p\u00e5 en annen m\u00e5te, at det er en betydelig nedgang i \u00f8konomisk aktivitet som varer over flere m\u00e5neder. Det er tre viktige kriterier: dybde, utbredelse og varighet. For \u00e5 vurdere disse kriteriene m\u00e5 vi se p\u00e5 sysselsetting, forbruk justert for inflasjon, produksjon i industrien og inntektsniv\u00e5et. Det holder ikke \u00e5 se p\u00e5 disse kriteriene hver for seg, man m\u00e5 se p\u00e5 helheten og trendene over tid. Noen av faktorene kan veie opp for svakheter i de andre. I 2020 var det en ekstrem nedgang i \u00f8konomisk aktivitet, men det varte ikke s\u00e5 lenge.<\/p>\n\n\n\n
Lavkonjunktur kan komme av forskjellige grunner, for eksempel et \u00f8konomisk sjokk for\u00e5rsaket av ukontrollert inflasjon. Dette er noen av hoved\u00e5rsakene til lavkonjunktur:<\/p>\n\n\n\n
Et plutselig \u00f8konomisk sjokk:<\/strong> Et \u00f8konomisk sjokk er en plutselig overraskelse som kan for\u00e5rsake \u00f8konomisk skade. P\u00e5 1970-tallet kuttet plutselig OPEC olje tilgangen uten forvarsel, og i tillegg til \u00e5 for\u00e5rsake resesjon var det lange k\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 tak i bensin til bilen. Et annet eksempel er at ved utbruddet av koronaviruset stengte verden plutselig ned og det ble et \u00f8konomisk sjokk.<\/p>\n\n\n\n For h\u00f8yt gjeldsniv\u00e5:<\/strong> Det kan skje n\u00e5r privatpersoner og bedrifter tar opp for mye gjeld, og kostnaden ved \u00e5 betjene gjelden blir for h\u00f8y, og de kommer til et punkt der det blir umulig \u00e5 betale regninger. Mislighold av gjeld og konkurser kan skade \u00f8konomien. Gjeldskrisen p\u00e5 80-tallet er et godt eksempel p\u00e5 det, da det f\u00f8rst var veldig billig \u00e5 ta opp l\u00e5n, og mange l\u00e5nte mye mer enn de var i stand til \u00e5 betjene. Da rentene \u00f8kte kraftig var det mange som fikk store problemer med \u00e5 betale avdragene.<\/p>\n\n\n\n Spekulasjonsbobler:<\/strong> N\u00e5r avgj\u00f8relser om investering blir f\u00f8lelsesbasert, kan det lett f\u00f8re til d\u00e5rlige avgj\u00f8relser. Investorer kan bli altfor optimistiske n\u00e5r \u00f8konomien g\u00e5r godt. De kan ta irrasjonelle avgj\u00f8relser, og det kan f\u00f8re til bobler som bl\u00e5ser opp aksjeprisene. Og akkurat som med en boble, s\u00e5 kan den sprekke, og n\u00e5r investorer selger i panikk kan det f\u00f8re til at markedet krasjer som s\u00e5 for\u00e5rsaker \u00f8konomiske nedgangstider.<\/p>\n\n\n\n For h\u00f8y inflasjon:<\/strong> Inflasjon er at priser stiger stabilt over tid. Inflasjon i seg selv er ikke ille, men for h\u00f8y inflasjon kan v\u00e6re farlig. Sentralbanker kontrollerer inflasjonen ved \u00e5 justere rentene, og h\u00f8yere renter f\u00f8rer til lavere \u00f8konomisk aktivitet. Hvis inflasjonen er ute av kontroll, noe som skjedde i USA p\u00e5 1970-tallet, m\u00e5 noe gj\u00f8res, og sentralbanken \u00f8kte rentene skarpt for \u00e5 stanse utviklingen, og det var igjen med p\u00e5 \u00e5 skape nedgangstider.<\/p>\n\n\n\n For h\u00f8y deflasjon.<\/strong> Akkurat som ukontrollert inflasjon kan skape nedgangstider, kan deflasjon ogs\u00e5 skape store problemer. Deflasjon er at prisene g\u00e5r ned over tid, noe som gj\u00f8r at l\u00f8nnsomhet i produksjonen og l\u00f8nnsniv\u00e5et g\u00e5r ned, og prisnedgangen faller ytterligere. N\u00e5r denne negative spiralen kommer ut av kontroll skaper det store problemer for \u00f8konomien. Sentralbanker og \u00f8konomer har f\u00e5 verkt\u00f8y som kan l\u00f8se problemer knyttet til deflasjon. Japan hadde store problemer med deflasjon p\u00e5 1990-tallet og det for\u00e5rsaket alvorlig lavkonjunktur.<\/p>\n\n\n\n Teknologiske endringer:<\/strong> Nye oppfinnelser kan \u00f8ke produktiviteten og hjelpe \u00f8konomien p\u00e5 lengre sikt, men det kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake problemer p\u00e5 kort sikt. Tenk p\u00e5 det 19. \u00e5rhundret med alle de teknologiske gjennombruddene som effektiviserte industrien. Den industrielle revolusjonen gjorde at noen yrker forsvant helt, og da mange mistet jobben f\u00f8rte det til nedgangstider og vanskelige k\u00e5r for mange. N\u00e5 for tiden er mange \u00f8konomer bekymret for hva gjennombrudd med kunstig intelligens og automatisering kan gj\u00f8re med \u00f8konomien dersom yrkesgrupper blir overfl\u00f8dige og mange mister jobben.<\/p>\n\n\n\n Det er lav arbeidsledighet, og sysselsettingen kan virke stabil, kanskje den mest stabile delen av \u00f8konomien. Men det er ikke sikkert det varer. Mange bedrifter sliter, og har hatt store utfordringer gjennom pandemien, og mange har problemer med inflasjon, renter som \u00f8ker og lav ettersp\u00f8rsel etter produkter og tjenester. Noen vil v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 permittere ansatte.<\/p>\n\n\n\n Under Finanskrisen i 2007-2009 var det mange land som hadde problemer. Arbeidsledigheten \u00f8kte og det tok ofte opp mot 8-9 m\u00e5neder \u00e5 skaffe seg en ny jobb. Det kan v\u00e6re smart \u00e5 se over hvor mye oppsparte midler du har, i tilfelle det skulle bli problemer og du av en eller annen grunn skulle miste jobben. Det finnes gode ordninger med arbeidsledighetstrygd, men det er ikke enkelt \u00e5 leve p\u00e5 over tid, hvis det skulle ta litt tid \u00e5 finne en ny jobb med samme l\u00f8nnsniv\u00e5 som tidligere. Kanskje det er smart \u00e5 v\u00e6re forsiktig med forbruket, og vurdere andre inntektskilder for \u00e5 bygge opp litt ekstra midler. Kanskje du ogs\u00e5 skal tenke litt over CVen din og passe p\u00e5 at den er oppdatert.<\/p>\n\n\n\n Hvis du er selvstendig n\u00e6ringsdrivende, og bekymrer deg over de \u00f8konomiske utsiktene, kan det v\u00e6re smart \u00e5 se p\u00e5 alternative inntektskilder. Kanskje det er lurt \u00e5 bygge opp en buffer med oppsparte midler. Hvis vi ser tilbake p\u00e5 tidligere nedgangstider, er det kanskje noe \u00e5 l\u00e6re, og det er alltid bra \u00e5 ha litt penger i baklomma, i tilfelle det skulle trenges.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi ser p\u00e5 lengden av gjennomsnittlige nedgangstider mellom 1945 og 2009 s\u00e5 varte de i 11 m\u00e5neder. Tilsvarende tall fra mellom 1854 og 1919 er 21.6 m\u00e5neder. Over de siste 30 \u00e5rene har verden g\u00e5tt gjennom noen nedgangstider:<\/p>\n\n\n\n Covid-19 krisen varte relativt sett ganske kort, i USA er den m\u00e5lt til \u00e5 v\u00e6re bare 2 m\u00e5neder som er den korteste perioden med lavkonjunktur som er m\u00e5lt.<\/p>\n\n\n\n Finanskrisen (fra desember 2007 til juni 2009) var for\u00e5rsaket av en boble i eiendomsmarkedet i USA. Krisen var ikke like dyp som den store depresjonen for eksempel, men den varte i 18 m\u00e5neder og p\u00e5virket \u00f8konomier verden over.<\/p>\n\n\n\n Dot com krisen fra mars 2001 til november 2001 var ogs\u00e5 en krise som spredte seg langt utenfor USA etter at den startet der. Tech boblen og en rekke skandaler innenfor finansverdenen skjedde samtidig med 9\/11 angrepene, som f\u00f8rte til en \u00f8konomisk nedtur. Men denne varte ikke s\u00e5 lenge f\u00f8r pilene begynte \u00e5 peke oppover igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Verden gikk inn i en kort lavkonjunktur i april 2020. Siden den gang har \u00f8konomien g\u00e5tt gjennom utfordringer med suppy chain, inflasjon og stigende renter.<\/p>\n Fortsett \u00e5 lese Er Norge p\u00e5 vei inn i en resesjon?<\/span><\/p>\n","protected":false},"author":22,"featured_media":3007,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"page-artikkeli.php","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[88],"tags":[],"class_list":["post-3001","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler","entry"],"yoast_head":"\nHva skjer med sysselsettingen?<\/h2>\n\n\n\n
Hvor lenge varer nedgangstider?<\/h2>\n\n\n\n