Hvordan forebygge og oppdage identitetstyveri?
Hvordan forebygge og oppdage identitetstyveri?

Identitetstyveri er at noen later som om de er deg, vanligvis for å få tak i penger. Du bør være klar over disse faresignalene og vite om disse forebyggende tipsene.

Identitetstyveri er når noen bruker dine personlige data – navnet ditt, personnummeret ditt, fødselsdato etc. – for å utgi seg for å være deg. Vanligvis er dette data de har stjålet fra deg.

Dette bør du vite for å kunne redusere sjansene dine ved å bli offer for identitetstyveri. Du må kunne se faresignalene og gjøre noe raskt for å begrense skadene.

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri er det som skjer når noen stjeler sensitiv informasjon om deg for å utgi seg for være deg eller for å stjele fra deg. Mye kan skje ved identitetstyveri, som at tyver tømmer bankkontoen din eller investeringskontoen din, får kreditt i ditt navn, får tilgang til tjenester, stjeler det du skal få tilbake på skatten, bruker informasjonen din for å få medisinske tjenester, eller gir navnet og adressen din til politiet hvis de blir arrestert.

Gjentakende datainnbrudd betyr at informasjonen din allerede kan ligge tilgjengelig for andre. Det er realiteten, og det er smart å ta noen grep for å forhindre at folk med onde hensikter kan bruke informasjonen din og ødelegge økonomien for deg.

Noen forskjellige typer identitetstyverier, og hvordan du skal kjenne dem igjen

Når en kriminell har identiteten din, kan den utnyttes på forskjellige måter:

1. Identitetstyveri brukt for å få kreditt

Dette er når en kriminell bruker den personlige informasjonen din, som for eksempel fødselsdato og personnummer, for å søke om kreditt.

Faresignaler: Du kan se uventede endringer i kredittscoren din, eller det vil dukke opp en konto du ikke kjenner på kredittrapportene dine. Det kan hende du får inkassovarsel eller rettslige krav mot deg. Den beste måten å unngå disse problemene på er å fryse kreditten.

6. Overtakelse av kontoen

Kriminelle kan bruke personlig informasjon til å få tilgang til kontoene dine, og så forandre på passord og adresser så du ikke lenger får tilgang.

Faresignaler: En e-post, brev eller SMS fra finansinstitusjonen din som nevner aktivitet som du ikke gjenkjenner, som endring av passord eller e-post, eller mystiske transaksjoner.

7. Identitetstyveri i forbindelse med kriminell aktivitet

Denne typen identitetstyveri skjer når noen oppgir navn og kontaktinformasjon til andre til myndighetene i forbindelse med arrestasjon eller etterforskning. Det blir ofte gjort ved hjelp av falske ID, som et falskt sertifikat.

Faresignaler: Du blir plutselig anholdt av politiet av grunner som virker helt ukjent for deg, eller du får problemer med å få jobb etter at de finner noe i bakgrunnssjekken.

Hvordan kan du unngå identitetstyveri?

Vær oppmerksom på phishing og spoofing.

Svindlere kan få en telefonoppringning til å se ut som om den kommer fra myndighetene eller fra selskaper, og e-poster kan se helt legitime ut, men de er ute etter å stjele informasjon fra deg. Det er bedre å ringe selv eller finne kontaktinformasjon på en offisiell hjemmeside, i stedet for å svare på en mystisk oppringning eller e-post. Vær veldig forsiktig med vedlegg – det kan inneholde skadevare.

Begrens hvor mye du har med deg.

Ta kun med deg identifikasjon, kredittkort og bankkort som du absolutt trenger. Oppbevar andre identitetsdokumenter og kort på et trygt sted.

Se over kredittkort- og bankkortutskriftene regelmessig

Det er viktig å holde oversikt over kredittkort- og bankkontoutskriftene, fordi noen som har tatt kontoinformasjonen din kan gjøre små endringer for å se om du merker det eller ikke. Det kan være små transaksjoner som verken du eller banken legger merke til. Du skal være oppmerksom på når kontoutskriftene skal komme, og følge opp med banken eller kredittkortselskapet hvis den ikke kommer i tide.

Bruk passord og skift dem ut ofte.

Når du bruker passord for de forskjellige kontoene online, skal du bruke passord som ikke er enkle å gjette eller finne ut av. Du bør unngå å bruke innlysende passord som «1234,», «qwerty,» navn på barn, ektefelle, eller kjæledyr, eller annen personlig informasjon.

Makuler dokumenter som inneholder personlig informasjon før du kaster det i søpla

Det kan virke gammeldags at noen roter rundt i søpla di for å stjele informasjon, spesielt med tanke på hvor vanlig det er med phishing og datainnbrudd, men det er fortsatt kriminelle som gjør dette. Noen kan kanskje se etter verdigjenstander eller møbler, mens andre er ute etter å stjele personlig informasjon.

Behold noen måneder med utskrifter for bankkonto og kredittkort, strømregninger og andre dokumenter som inneholder personlig informasjon, og oppbevar det på et trygt sted. Resten bør du makulere.

Unngå å etterlate deg et papirspor.

Du skal aldri gå fra kvitteringer fra minibanken, kredittkortet, eller bensinstasjonen.

Ikke slipp kredittkortet ut av syne.

Er du engstelig for svindling? Du skal alltid holde øye med kortet ditt, og når det ikke er mulig er det bedre å betale med kontanter.

Ikke overse programvare oppdateringer.

Hackere kan utnytte sikkerhetshull i smarttelefonen din eller operativsystemet ditt, for å komme forbi brannmuren og stjele informasjonen din.

Når et selskap oppdager et sikkerhetshull i operativsystemet vil de utvikle og sende ut en oppdatering til brukerne. Før oppdateringen er installert er brukerinformasjonen fortsatt sårbar.

Spør før du deler informasjonen din.

Ikke vær redd for å spørre om ting hvis noen ber deg om å dele personlig informasjon som personnummer eller fødselsdato.

Disse spørsmålene kan hjelpe deg til å finne ut om det er trygt å dele informasjon:

  1. Spør hvorfor selskapet trenger denne informasjonen og hva som vil skje hvis du ikke gir informasjonen.
  2. Spør hvordan de vil beskytte informasjonen din og hvem de vil dele den med.
  3. Spør om å få se en personvernserklæring. Hvis selskapet ikke har en, eller sender deg et dokument som du ikke forstår, er det kanskje best å ikke dele informasjonen din med dette selskapet.
Hvor mye vil du låne?

Dette er ikke en lånesøknad, vi samler informasjon for å presentere forskjellige alternativer der du kan søke om lån. Ønsker du ikke å registrere deg? Sjekk vår komplette sammenligning her.

Renteeksempel: 100 000 kr o/5 år, nom. rente 11,90%, eff. rente 13,70%, kostnad 35 858 kr. Totalt 135 858 kr.
Effektiv rente min 5,34% – max 991,00%. Nedbetalingstid min 1 mnd – max 30 år.