Hva er Budsjettering?
Hva er Budsjettering?

Hvis du har en lønn på for eksempel 20 000 kr, hvor mye kan du da bruke til å betale for husleie, mat, forsikring, helsetjenester, tilbakebetaling av gjeld, og moro, uten å gå tom for penger? Det er mye å rekke over med en begrenset sum penger, og det er et nullsumspill.

Svaret er å lage et budsjett.

Hva er et budsjett? Et budsjett er en plan for hva du skal gjøre med hver krone du har. Det er ikke magi, men det vil gi deg mer økonomisk frihet og et liv med mindre stress. Her får du se hvordan du kan lage og bruke et budsjett.

Forstå prosessen med budsjettering

Først må du finne ut hvor mye du tjener etter skatt. Hvis du mottar en vanlig lønnslipp vil summen stå der, men det kan også hende du har automatiske trekk for sparing som du også må ta med for å få full oversikt over sparing og utgifter. Hvis du har andre typer inntekter – kanskje du tjener litt ekstra ved siden – så må du også trekke fra ting som skatter og utgifter som reduserer den summen.

Velg en budsjettplan: Et budsjett må dekke alle behovene dine, noe av det du har lyst på og – det som er avgjørende – oppsparte midler for kriser i framtiden. Eksempler på budsjetteringsplaner inkluderer konvolutt-metoden og nullbudsjettet.

Følg med på utviklingen: Registrer det du bruker penger på, eller bruk nettbaserte budsjetterings og sparings verktøy.

Automatiser sparingen din: Automatiser så mye som mulig, så pengene du har satt av til spesifikke formål går dit de skal uten at du må gjøre så mye ekstra. Det kan være en ide å ha en partner som holder deg ansvarlig, eller til og med en online støttegruppe, så du blir holdt ansvarlig for valgene dine dersom du overskrider budsjettet.

Øv på å styre budsjettet: Inntekten din, utgiftene og prioriteringer kan forandre seg over tid, så det er lurt å styre budsjettet ditt aktivt og kanskje gjøre en vurdering hvert kvartal.

Du bør sette av 50% av inntekten din til det du trenger.

Behovene dine – rundt 50% av inntekten din etter skatt – bør dekke:

  1. Dagligvarer
  2. Utgifter til bolig
  3. Strøm, vann, etc.
  4. Transport
  5. Forsikring
  6. Avdrag på lån
  7. Barnepass og andre utgifter

Hvis de nødvendige utgiftene overstiger 50%, kan du bruke av den delen som er satt av til det du har lyst på for en periode. Det er ikke helt krise, du må bare justere forbruket ditt.

Selv om utgiftene til nødvendige ting skulle falle under 50% kan det være lurt å se på utgiftene av og til. Det kan hende du finner et bedre mobilabonnement, en løsning for å refinansiere huslånet, eller en billigere bilforsikring. Da får du mer penger til overs til andre formål.

Sett av 30% av inntekten til det du har lyst på

Det kan være vanskelig å skille det du har behov for, fra det du har lyst på. Generelt sett kan man si at det du har behov for er det du trenger for å leve og jobbe. Det du har lyst på er ting som å gå ut for å spise middag, gaver, reise og underholdning.

Det er ikke alltid lett å bestemme. Er et besøk på spa noe du trenger eller noe du har lyst på? Hva med økologiske grønnsaker? Disse avgjørelsene kan variere fra person til person.

Hvis du har det travelt med å betale ned på gjelden din, kan du kanskje bestemme deg for at det du har lyst på kan vente til du har betalt ned på lånet og bygget opp sparepenger. Men budsjettet ditt kan ikke være så strengt at du aldri bruker penger på moro.

Alle budsjetter trenger litt slingringsmonn – kanskje du glemte en utgift, eller kanskje noe ble dyrere enn forventet – og du har rett til å bruke noen penger akkurat som du vil.

Budsjettet er et verktøy som kan hjelpe deg, aldri en tvangstrøye som hindrer deg i å nyte livet. Hvis det ikke er penger til moro, er det enda vanskeligere å holde seg til budsjettet – og et godt budsjett er et du klarer å holde.
Budsjettering kan hjelpe deg til å unngå gjeld og forbedre kredittverdigheten.

Når du holder deg til budsjettet, unngår du å bruke mer penger enn du tjener, og du kan unngå eller redusere kredittkort gjelden din. Hvis du har tatt opp studielån for å hjelpe deg med å studere, så er et budsjett et godt verktøy som kan hjelpe deg å finne ut hvor lang tid det vil ta å betale det tilbake og hvor mye det vil koste. Hvis du låner penger vil det påvirke den framtidige kredittverdigheten at du klarer å betale tilbake på lånet hver måned.

Hvordan kan jeg balansere jobb og skole?

For noen studenter er det helt nødvendig å jobbe ved siden av studiene, for andre er det en måte å bygge opp en CV eller få penger til luksusvarer. Uansett hva som er grunnen, er det viktig å være klar og fordelene og ulempene ved å jobbe mens du studerer.

Hvis du har en jobb må du finne ut hvor mange timer i uken du kan jobbe uten at det går utover skolegangen. Det er en veldig god måte å forberede seg på framtiden at du styrer en timeplan med lite fritid. Men du må også tenke på at du kanskje må ta færre timer for å få tid til å arbeide. Ha i bakhodet at en deltidsjobb kan forsinke studieprogresjonen, og det vil kanskje ta lengre tid å bli uteksaminert og få en bedre betalt jobb.

Ved å ta ekstra studiepoeng kan du kanskje oppnå graden din tidligere. Eller kanskje du kan ta ekstra kurs i løpet av sommeren så du bedre kan balansere jobb og skole i resten av året, så du kan bli ferdig uteksaminert etter planen.

Hva bør jeg vite om budsjettering etter at jeg er ferdig på skolen?

Utgiftene dine vil forandre seg etter at du er ferdig på skolen. Når du er ferdig med å studere vil du måtte oppdatere budsjettet til å inkludere den nye inntekten din og levekostnader. Det kan være spennende (og stressende) å slutte å studere, men du bør ikke slutte å følge med på og styre økonomien din.

Hver gang ting forandrer seg i livet ditt må du vurdere inntekten og utgiftene dine. Målene dine kan også forandre seg. Kanskje du vil kjøpe en bil, gifte deg, få barn, fortsette med utdanning, eller starte en bedrift, og alle disse tingene vil påvirke budsjettet ditt på forskjellige måter. Du kan tenke på budsjettet som et levende dokument. Du har makten til å forandre på det når som helst for å følge med på økonomien din og nå målene dine.